En stol alene kan ikke redde verden, men den er et viktig bidrag på ferden.
– Ideen bak Minus-stolen, er at man kan produsere møbler og interiør uten at det trenger å ha en negativ belastning på naturen, sier Kristian Notland Harnes.
I dag sendes møbler på kryss og tvers av verden, uten at noen tilsynelatende bryr seg nevneverdig om Co2-utslipp og hvilken belastning transport og produksjon har på naturen.
– Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Harnes.
Materialer, verdikjeder og levetid
Vi møter Kristian i selskapets lokaler på Os utenfor Bergen. Her er selskapet Minus Furniture i ferd med å etablere et showroom, hvor de kan vise frem produktene sine.
Historien startet i 2018, da Kristian og konen Lene Notland Harnes forlot bylivet i Oslo til fordel for en bedre hverdag på Vestlandet. Da de flyttet, var ønsket å gjøre noe bra, sammen og helt fra bunnen av. Ett år senere var ambisjonen klar, å lage serieproduserte møbler med verdens beste miljøregnskap.
– For å få til det må vi tenke helt nytt. Vi jobber derfor mye med både materialer, verdikjeder og levetid, sier Harnes.
I dag består Minus-familien av den mest kjente Minus-stolen, men også et bord i tre størrelser, benk i to størrelser og en krakk. Frem til dagens ferdig produkter, ligger det fem år med forskning på alt fra hogstmetoder og transport, til materialutnyttelse og emballasje.
– Vi ser på hele verdikjeden, og den er ikke slutt når produktet er overlevert kunden. Derfor ser vi på våre produkter i et 80- til 100-årsperspektiv, sier Harnes.
Lei en stol
Han forteller at stolene derfor produseres lokalt, av materialer som i løpet av produksjonen bare reiser 60 kilometer. Det geografiske salgsområdet begrenses også, slik at transport til kunde ikke ødelegger miljøregnskapet.
– Om kunden befinner seg i snitt 500 kilometer fra fabrikk, gir dette et karbonavtrykk på mellom 2 og 4 kilo, sier Harnes, som legger til at de innen 12 måneder har som mål å nå netto negativt karbonavtrykk.
For å optimalisere verdikjeden, er også bruk av restbiomasse en sentral del av forretningsideen.
– For å kunne snakke om et negative karbonfotavtrykk, er levetiden på materialet essensielt. Møblene må eksistere like lenge som det tar for naturen å fremstille materialene. Da snakker vi fort mellom 80 og 100 år. For å få til dette, jobber vi nå med en abonnementsløsning, hvor vi eier materialene og kundene våre leier møblene av oss. Den dagen de ikke ønsker å benytte seg av de lenger, så materialene automatisk tilbake til oss, slik at vi kan bruke materialene på nytt, sier Harnes.
Global interesse
Konseptet treffer tidsånden klokkerent. Gjenbruk, ombruk og bærekraft er ikke bare noe som er kjekt å skryte av, det er i ferd med å etablere seg som åpenbare konkurransefortrinn. En karbonnegativ stol er derfor midt i blinken, og Minus Furniture opplever derfor stor etterspørsel etter sine produkter.
– Selv om det har vært litt oppmerksomhet rundt stolen en stund, ble den offisielt ikke lansert før i september i år. Per nå står det noen hundre eksemplarer ute hos kunder, men det har vært bra trøkk og vi har derfor et mål om å lande kontrakter på 5000 enheter innen sommeren, sier Harnes.
Det meste av produksjonen skjer foreløpig i Ørsta og Drammen. For å ha kontroll på forvaltningen av materialene, konsentrer de seg foreløpig om Skandinavia.
– Skal vi vokse, må verdikjedene vokse i takt med oss. Det vil blant annet si at vi må etablere nye lokale fabrikker der vi eventuelt etablerer oss. Foreløpig konsentrerer vi oss derfor om Skandinavia, men det har kommet en del henvendelser fra USA, så vi har så vidt begynt å se på mulighetene der også, sier Harnes.
En utfordrer
Harnes sier at de tross sitt unge liv, har fått henvendelser fra noen av gigantene i møbelbransjen.
– Designerne våre ble blant annet kontaktet av Vitra, som ønsket å høre litt mer om oss. Vi var litt usikre på hvor mye vi skulle dele med dem, men valgte å være helt åpne. Det handler om at vi ikke bare ønsker å lykkes på egen hånd, vi ønsker også å endre bransjen. Da må vi dele. Og selv om vi er unge, så har vi gjort oss noen erfaringer og fått en del kompetanse som andre kan lære av, sier Harnes.
Comments