Camilla Moneta, partner og bærekraftrådgiver i Virvle, gir oss nøkkelinnsikt i den stadig skiftende virkeligheten av offentlige anskaffelser. Med innføringen av lovkrav som krever en vekt på minimum 30% for klima- og miljøhensyn, står næringslivet overfor en utfordrende omstilling.

Hvordan møter du de nye lovkravene?

Klima- og miljøhensyn skal fra nyttår vektes med minimum 30% i tildelingskriteriene i offentlige anskaffelser. Dette er et av mange lovkrav som kommer knyttet til omstillingen hele samfunnet skal gjennom. Skal en virksomhet være konkurransekraftig er vårt første råd; skaff kunnskap og begynn omstillingsprosessen omgående.

Endringene i Loven for offentlige anskaffelser kan gjøre mange leverandører usikre på hvordan de skal møte de nye kravene, som berører anskaffelser på 100 000 kroner eller mer. Dette gjelder vare-, tjeneste-, bygge- og anleggskontrakter, samt plan- og designkonkurranser og konsesjonskontrakter om tjenester eller bygge- og anleggsarbeider.

Aldri før i historien har det kommet så mange og omfattende nye krav mot næringslivet som nå. De fleste av de ambisiøse lovendringene som følger av EUs Green New Deal blir norsk rett gjennom EØS-avtalen. Det er krevende for næringslivet å henge med.

Det som kanskje mer enn noen gang vil avgjøre konkurransekraften til en virksomhet, er evnen til å omstille seg raskt nok. Vi er opptatt av å se hvilke muligheter som finnes, og hvordan en god prosess for omstilling kan bidra til å utvikle og styrke virksomheten.

Omstilling krever først og fremst kunnskap, kompetanse, tydelige mål og vilje til å gjennomføre endring. Dette er jo ikke nytt for næringslivsledere, men det er overraskende likevel hvor uforberedt mange er på endringene vi skal gjennom.

Er dere riktig rigget for endring?

Når vi bistår virksomheter i omstilling, begynner vi gjerne med å avdekke hvilken modenhetsgrad virksomheten har innen bærekraft. Det innebærer at vi innledningsvis bidrar til å øke forståelsen for bærekraft, finner ut hvilke kunnskap det er behov for og videre hva virksomheten kan, eller må, gjøre. Hvordan vil dette påvirke forretningsmodellen? Hvem har kunnskap og hvem trenger mer kunnskap? Hvorfor, hva, hvordan og hvem er altså innledende spørsmål, som også gir underlag for en dobbelt vesentlighetsanalyse. En slik analyse vil avdekke virksomhetens påvirkning på ytre forhold og ytre forholds påvirkning på virksomheten. For skal en virksomhet ta gode valg er det nå helt avgjørende å synliggjøre både muligheter og risiko knyttet til bærekraft. En slik gjennomgang vil gi en god indikasjon på om dere er klare for å levere på miljø- og klimakrav.

Hvilken prosess vil gjøre omstillingen mest effektiv?

Det å lage seg en oversikt over hvor dere står og hva dere trenger for å være konkurransedyktige, er en god base for det neste steget, som ofte er å skissere en prosess for hvordan dere skal sette dere mål og foreta prioriteringer. Dette trenger ikke være omfattende, men vi anbefaler at ansatte i så stor grad som mulig får delta i dette arbeidet. En prosess som sørger for at forståelsen er forankret hos alle og der alle innspill og ideer blir tatt på alvor, vil bidra til større motivasjon for endring. I tillegg er vår erfaring at det også er en mer effektiv fremgangsmåte, fordi det stimulerer til bred involvering, større innsikt hos alle samt påvirkningsmulighet. Dette vet vi bidrar til større velvilje for endring. Men, det er ikke bare innad i selve virksomheten det er viktig å endre seg. Hvordan dere forholder dere til samarbeidspartnere, konkurrenter og oppdragsgivere må kanskje også gjennom justeringer.

Dialog mellom leverandør og oppdragsgiver

I veilederen til den nye forskriften, som ligger på Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings nettside (DFØ), anbefales det at leverandører søker sammen med oppdragsgivere for dialog og økt kunnskap hos begge parter. Som leverandør kan du gå gjennom oppdragsgivere i porteføljen din og finne ut av hvilke miljø- og klimakrav som kan komme neste gang. Det kan være lurt å være offensiv og ta kontakt med oppdragsgivere, og spørre hvordan de planlegger å forholde seg til de nye reglene.

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), som hjelper kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter med å gjennomføre innovative anskaffelser er innovasjonspådrivere og eksperter på hvordan man gjennomfører innovative anskaffelser. De har tips til bedrifter, blant annet om innovative anskaffelser som utlyses, løsninger som er utviklet og aktuelle arrangementer og webinarer.

Samfunnsansvar er ikke lenger valgfritt

Næringsminister Jan Christian Vestre sa ved overrekkelsen av lovutkastet at han forventer at loven vil være viktig for å omstille og utvikle leverandørmarkedet, bidra til innovasjon og ikke minst utvikling av grønne varer og tjenester. Årlig står offentlige innkjøp for rundt 740 milliarder kroner, altså en stor del av verdiskapingen i samfunnet. Følges denne lovendringen opp etter intensjonene, kan den ha en betydelig effekt på klima og miljøet. Det blir stadig tydeligere at det samfunnsansvaret bedrifter tidligere kunne velge å ta, gjennom de nye lovkravene blir en del av det næringslivet forventes å levere på. Næringslivsledere som forstår denne utviklingen, tar dette på alvor og innser at det vil kreve en omstillingsprosess, står sterkere rustet.