I 1995 investerte Universitetet i Bergen 80 millioner kroner i et high tech sjøvarmeanlegg. 30 år senere - og med adskillig flere millioner i potten - fungerer anlegget endelig etter hensikten.

– Vi hadde etter sigende fryktelig gode rådgivere, men det tok oss 30 år å få anlegget til å faktisk fungere som det skulle, sier overingeniør, Energi og miljø hos Universitetet i Bergen, Steinar Sundberg.

En suksesshistorie

Vi ble med da Universitetet sammen med Building Innovation arrangerte «Driftssurfing» i sitt bygg i Nygårdsgaten 5. Driftssurfing er et initiativ fra Building Innovation hvor drifterne av bygg i Bergen helt enkelt deler av sine erfaringer, på godt og vond.

Universitetet i Bergen var først ut og bygget de hadde valgt å vise frem var Nygårdsgaten 5, et eldre bygg, midt i Bergen sentrum. Bygget huset i «gamle dager» Bergens Tidende, men tidlig på 2000-tallet ble det kjøpt av UiB. De siste årene har eiendommen gjennomgått en omfattende totalrehabilitering og fremstår i dag som et moderne bygg med nybyggkvaliteter. Det betyr blant annet at bygget i dag kan vise til helt andre drifts- og energikvaliteter enn før rehabiliteringen.

– En rekke ulike tiltak har ført til at energibruken er gått ned fra rundt 300 kWh til 64-65 kWh per kvadratmeter per. Vi har løftet bygget til en solid energiklasse B, men bygget leverer egentlig som en A+, sier Sundberg.

Gjorde feil på feil

Nygårdsgaten 5 er med andre ord en suksess, men ikke alt Universitetet har holdt på med på bygg- og energifronten har kunnet vise til like gode resultater.

– Sjøvarmeanlegget er kanskje vår største tabbe. Anlegget var fullt av feil fra dag én, sier Sundberg.
Han forteller at betydelige deler av sjøvarmeanlegget ikke har fungert i det hele tatt i løpet av 30 år. Nå har de derfor brukt flere år og betydelig med millioner for å få anlegget opp å gå. Etter en mannsalder, altså 30 år, fungerer det nå endelig som det var tenkt da det ble prosjektert.

– Den største feilen vi gjorde, var at vi gikk i gang med noe vi ikke kunne. Selve investeringen kostet 80 millioner kroner, men jeg tror vi har brukt dobbelt så mye på utbedringer og reparasjoner, sier Sundberg.

Anlegget forsyner i dag en lang rekke av UiBs bygg med både varme og kjøling. Det er dermed én av bidragsyterne til at universitetet siden 2012 har redusert energibruken i eiendomsmassen fra 300 kWh per kvadratmeter til 186 kWh.

– Dette er samlet for vår relativt sammensatte eiendomsmasse, hvor det finnes alt fra rene kontorbygg, til undervisningsbygg og laber. Vi er ikke i mål og har en ambisjon om at vi skal ned på 160 kWh per kvadratmeter, sier Sundberg.

Traff en nerve

Etter mye nyttig informasjon, var det rundtur i Nygårdsgaten 5s tekniske etasjer. Her fikk de fremmøtte drifterne se både energisentral og ventilasjonsaagregater.

– Vi er opptatt av å dele og har ingen hemmeligheter. Vi synes derfor det er veldig interessant å være med på et arrangement hvor vi kan dele av våre erfaringer, sier Sundberg.

Daglig leder i Building Innovation, Birthe Espeland, ble stadig mer småstresset da den ene drifteren etter den andre møtte opp på arrangementet.

– Man skal selvsagt ikke klage over stor interesse, men vi hadde tolv påmeldte til dagens surf og det kom mer enn 20. Vi måtte hente både flere stoler og kaffekopper. Heldigvis hadde vi nok boller til alle, ler Birthe.

Konklusjonen hennes er at de med Driftssurfingen har truffet en nerve.

– Og det er veldig gledelig for drifterne sitter på en av de viktigste nøklene for den omstillingen som bransjen trenger. Det er de som er ute i byggene hver dag. Det er de som sørger for at løsningene og teknologien som alle snakker varmt om faktisk tas i bruk og blir brukt optimalt. Disse folkene er derfor nøkkelen til at det grønne skiftet finner sted. Det er svært gledelig at så mange valgte å møte opp for å lære av hverandre, sier Espeland.