Vår verdikjedepilot for ombruk har fått luft under vingene, og nå har vi også fått midler fra Samordningsrådet for digitalisering av byggenæringen.
En rekke bedrifter jobber nå for å etablere Norges første helhetlige verdikjedepilot for ombruk. Avgrensing er viktig, og man har valgt å fokusere en verdikjede for ombruk av ventilasjonskanaler i første omgang. Disse er relativt velegnet for ombruk, samtidig som de har et stort klimaavtrykk. Tanken er så å ta dette videre til nye materialtyper i neste omgang.
Viktig bidrag
Fra før er det kjent at Proptech Innovation og Vekstlandet har teamet opp om å kjøre i gang dette prosjektet, og at vi har fått midler fra Agenda Vestlandet og Bergen kommune i tillegg til funding fra Proptech Innovation. Nå melder også Samordningsrådet for digitalisering av byggenæringen seg på, og putter penger i prosjektet.
Samordningsrådet er nedsatt av daværende kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup, og følgende aktører sitter i rådet: Elektroforeningen (EFO), Byggenæringens Landsforening (BNL), Construction City, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Entra Eiendom, IKT Norge, Kruse Smith, RIF og VIRKE. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har sekreteriatsfunsjonen for rådet.
- Vi er veldig glad for å få Samordingsrådet med på laget. Det er nyttig for å koordinere vårt arbeid opp mot tilstøtende initiativer andre steder i landet. Og så betyr det at vi sikrer finansiering av vår særdeles dyktige prosjektleder frem mot sommeren, forteller daglig leder i Proptech Innovation, Stig Frode Opsvik.
- Og dette er viktig, for vi er så vidt i gang med pilotprosjektet og det er ikke noe lite prosjekt vi har gitt oss i kast med. Selv med den avgrensingen, er kompleksiteten er til å ta og føle på, sier han.
Aktører fra ulike ledd i verdikjeden
Sammen med blant andre Sissel Fjeldstad fra klyngemedlem PwC som er leid inn av Vekstlandet, har Proptech Innovations prosjektleder Hanne Wetland rekruttert en rekke bedrifter som representerer ulike ledd i verdikjeden. Dette er bedrifter som er på hugget ifht. tematikken og som ser forretningsmuligheter i ombruk på sikt.
Det er så langt gjennomført to workshops i plenum, med en rekke prosesser i mellom disse samlingene - både i prosjektet og den enkelte deltaktende bedrift.
Disse var med i sist workshop: Tevas (teknisk entreprenør), Veidekke entreprenør, Entreprenør Magnar Siversten, Norsk Riving, Sweco, Rambøll, Henning Larsen, Bir Bedrift, Swegon Group (grossist), BOB, DNB Eiendom, DNB og Sparebanken Vest.
Siden den tid har vi også fått med Ventistål (grossist), og vi prater også med flere andre ressurser om involvering - slik som GK gruppen (teknisk entreprenør), Virke/Byggstand, Ahlsell, GC Rieber, Nordea, Fana Sparebank, Multiconsult, Bergen Kommune, Circular solutions m.fl.
Bedrifter tar stadig kontakt for å melde sin interesse og med ønsker om å bidra.
Godt i gang
I siste workshop var 20 personer samlet i ombruksprosjektet.
- Det kom da frem at det må gjøres tiltak i alle deler av verdikjeden for å legge til rette for ombruk. Herunder må man få forretningsmodellene i de ulike delene av kjeden til å spille sammen, og man må se på hvordan incentiver fra bank&finans kan “smøre” verdikjeden der det eventuelt butter, forteller prosjektleder Hanne Wetland.
- Det er også et viktig funn at næringen har størst ønske å få de ombrukte materialene inn i eksisterende vareflyt via grossist. Vi har flere samtaler med grossistleddet nå, og ser at dette er et viktig sted å jobbe med dataflyt, forteller hun.
I workshopen fikk man videre kvittert ut noen konkrete oppgaver fra forrige samling, og spisset noen nye, forteller Hanne og ramser opp:
✅ Vi trenger raskt å få laget et donorbyggregister. Vi har notert ned ideer til hvem som kan eie det og hvilke eiendomsselskap som bør stå på listen.
✅ Vi må sikre at alle digitaliserer materialer likt. Vi trenger altså en product data template (pdt) som passer ventilasjonskanaler (og andre byggevarer selvsagt). Dette arbeidet koordineres med PDT Norge, som igjen har tett forbindelse med Samordingsrådet for digitalisering. Her foregår det spennende prosjekter i Oslo som vi skal koble oss på.
✅ De fleste i rommet var enige om at vi i første omgang ikke trenger å ha ombrukte varer i BIM, men de må være tilgjengelige fra grossist. Vi prosjekterer som vanlig og deretter ønsker entreprenørene å bestille varer fra grossist slik: «Ta det du har av ombrukte varer og fyll opp med nye».
✅ Det ble også tydelig at mens den digitaliserte ombrukte varen bør tilgjengeliggjøres via grossist, trenger ikke den fysiske varen å være der, den kan godt være på et ombrukslager - eller for den del fortsatt stå i bygget som er på vei til å bli demontert.
- Vi i prosjektet er nå i gang med å spesifisere arbeidsoppgaver, både de raske og «enkle» og de lengre og mer kompliserte, forteller Hanne.
==> MELD DEG PÅ VÅRT FROKOSTMØTE 26. JANUAR: “Slik piloterer vi en verdikjede for ombruk”